Espedalen - Vår vennlige Villmark

Espedalen strekker seg nordover fra Vestre Gausdal mot Gålå gjennom Gausdal og Sør – Fron kommune og er en del av Gudbrandsdalens vakreste fjellområder.
Espedalen blir i mange sammenhenger kalt ”Vår vennlige villmark”, dette på grunn av sitt særpreg som dalen har greid å beholde. Naturopplevelsene er mange og kan ikke måles ved bare å se, de må oppleves.

Den lune dal og de barske fjell i samme blikk
Det som gjør at Espedalen er så lun og trivelig både vinter og sommer, er at den er så godt skjermet av høye fjell . Det er bare mot nordvest at dalen ligger åpen for vind og uvær – i de andre himmelretningene reiser fjellene seg høyt opp.

Lengst i sydvest ligger Ongsjøfjellet, som er både høyt og langt med det høyeste punkt 1359 m.o.h. – og videre på vestsiden av dalen følger Leppekampen 1327 m.o.h. – Stylgardskampen 1281 m.o.h. – Gravslettkampen, og så Megrundskampen 1318 m.o.h. Mot nordøst finner vi Ruten 1517m.o.h., Sprenpiggen 1327 m.o.h., nordre Gråhø 1338 m.o.h., søndre Gråhø 1443 m.o.h. og fra den og helt til Nesetrona som står ensom, men likevel stø og sikker og ønsker besøkende velkommen til dalen.

Fra gammelt av var fangst og fiske – ved siden av litt jordbruk – hovednæringen, og det er funnet ett skinnbrev datert 7. desember 1412 som omhandler tyveri av dyr fra en fangstgrav.

Det mest spennende er de seneste års oppdagelser, som bekrefter at mennesker har drevet jakt på elg og annet vil, samt fiske i mer enn 10.000 år.
Rester av pilspisser, brente elgben, skjørbrent stein, fiskesøkke av stein er funnet ved Olstappen ved Slangen.

I 2018 ble det oppdaget hellemalerier ved Espedalsvatnet som er datert til å være mellom 4000 og 6000 år gamle.
I dag er det fortsatt fjellgarder og setre i drift, og det er også mange private hytter i Espedalen.

På 1800 tallet ble Espedalen oppdaget av de første fotturistene som var på vei til Jotunheimen, og er blant annet skildret i den humoristiske boken «Tre i Norge, ved to av dem» fra 1882. Vegen til Jotunheimen via Gausdal og Espedalen er også beskrevet av dikteren og friluftsmannen Theodor Caspari.