VESLEGRUVA
Den tidligste gruvehistoria i Espedalen strekker seg helt tilbake til 1660 åra. I 1666 startet den dansk-norske stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve prøvedrift , men drifta ble nedlagt seks år senere. Det var da kobber man var ute etter, men forkomstene var svært magre. Veslegruva er fra denne tiden.
Kobbermalmen i Veslegruva ble brutt ut for hånd ved hjelp av en teknikk som heter fyrsetting. Store bål ble tent opp inntil bergveggen. Når berget ble varmt nok kunne man pga spenningene i berget få det til å sprekke opp ved å slå med slegger.

ESPEDALEN NIKKELGRUVER
Espedalens storhetstid som gruvesamfunn kom i 1840-50 åra. I 1846 ble det satt i ganggruvedrift med utvinning av nikkel som formål. I en periode var Espedalen verdens største nikkelprodusent. I to perioder, 1845-1867 og 1874-1888 var det flere hundre arbeidere knyttet til nikkelutvinning i dalen, på det meste så mange som 1000 mennesker.
Gruvene ligger i Sør-Fron og Gausdal kommuner. Det var flere gruver i området, blant annet Evansgruva, Veslegruva, Andreasberg og Bjellku. De fleste av gruvene lå på østsiden av Espedalsvatnet.
Den største gruva var Stangsgruva. En del kisholdig avfall er deponert utenfor. Tippen ligger på ras i bratt terreng og drenerer til Megrunnbekken som går til Espedalsvannet. Bruddet er sannsynligvis drenert ved en vannstoll som i dag er overdekket av tippmasser. I en bekk nedenfor tippen er det målt 1 mg nikkel og 189 µg kobber pr. liter.