Vest-Oppland og Valdres er et nøkkelområde i Norges geologi. I disse områdene kan vi oppleve og studere grunnfjell fra jordens urtid og havbunnlag fra oldtiden. Området ble sterkt berørt av fjellkjedefoldinger da den norske (”kaledonske”) fjellkjeden tårnet seg opp. Deler av Vest-Oppland og Valdres ble også skaket av jordskjelv, innsynkninger av landblokker og vulkanisme da ”Oslo-feltet” ble til i permtiden for ca. 200 millioner år siden.

Resultatet av de kaledonske dekkebevegelsene kan leses lokalt i form av tektoniske strukturer innenfor de to dominerende dekkeenhetene, Jotun-Valdresdekkekomplekset og Synnfjelldekket.

Et mindre parti av Jotun-Valdresdekkekomplekset omkring Espedalen, tilhører Espedalskomplekset, som utgjør de eldste bergartene innenfor området. Dette fører dypbergarter av mellomproterozoisk alder, som gabbro, noritt til melanoritt og labradoranorthositt. Et spennende innslag i dette komplekset er nikkelmineralisering (Fe-Cu-Ni) med sinkblende og blyglans knyttet til disse mafiske og dels ultramafiske dypbergartene.

Det har vært malmdrift gjennom flere perioder i Espedalen. Kobbermalm i perioden 1666- 72 og nikkel 1845-64 og 1874-88.
I senere tid har man igjenopptatt letingen etter drivverdige forekomster av nikkel i sørenden av dalen. Gå til siden om gruvene for mer informasjon.

--------------------------------------------------

Nikkelmalmene i Espedalen opptrer i små gabbroide til ultramafiske kropper som igjen sitter i anortositter. Bergartene i Espedalen tilhører en liten "klippe" (isolert utligger) av det prekambriske Jotundekket som ble skjøvet inn over Norge i kaledonsk tid (silur-devon).

Det er kun i Espedalen at det er påvist nikkelmalmer i dette store dekket. Mineraliseringene er magmatiske og er dannet samtidig med magmatiske bergartene de opptrer i, for eksempel anortositt, gabbro og ultramafitter. Langt nede i jordskorpen vil metallene i den magmatiske smelten knyttes til sulfidene og anrikes gravitativt nær bunnen av magmakammeret.

Svovel er en nøkkelfaktor, fordi silikatsmelten må mettes med svovel for å få dannet sulfiddråper, som igjen vil samle nikkel, kobber, kobolt og platinagruppens elementer fra den øvrige smelten. Svovel må derfor ha vært tilgjengelig i en eller flere intrusive episoder.

Resten av Jotundekket er overraskende fritt for sulfider. Det er interessante geologiske likhetstrekk mellom Espedalen og Voisey's Bay på New Foundland i Canada. Begge forekomstene er knyttet til anortositt-terreng med bergarter som anortositt, jotunitt, gabbro og noritt, samt ulike overgangsledd mellom disse.
Paleogeografiske platerekonstruksjoner kan knytte Jotundekket til Labradorkysten. Nikkel i anortositt ble etter funnet av Voisey's Bay sett på som en ny "geotop" for nikkelforekomster. Det ga støtet til leting etter nikkelforekomster verden over, også i Norge, i denne type bergarter.

Kilde: Morten Often, NGU og Lars Petter Nilsson, NGU