ESPEDALEN FJELLKIRKE
På den idylliske Verksodden ved Espedalsvannet kan en over furukronene se konturene av Espedalen Fjellkirke. Kirken står ualminnelig vakkert og harmonisk til den mektige natur som omgir Verksodden.

Espedalen fjellkirke ble vigslet sommeren 1974 , elleve år etter at de første tanker om å reise en kirke i Espedalen ble drøftet. Kirken er høyreist og vakker. Det er tydelig at arkitekten har hatt gamle stavkirker i tankene, men utformingen er selvstendig og egenartet. Gjennom våpenhuset kommer man via garderoben inn i selve kirkerommet, skipet. Dette sammen med orgelgalleriet, har sitteplasser til vel hundre personer. Ved siden av inngangen er et lite kjøkken, med nødvendig utstyr. I et tilbygg ved korenden av kirken er det bårerom og toaletter.

Kirkeinteriøret er lyst og harmonisk. Trekantmotivet (trekanten symboliserer treenigheten og samtidig Guds øye) går igjen over alt, både i rommet og i de enkelte detaljer. Koret i kirken er noe for seg selv. Bakveggen har høye loddrette vindusspalter, som kan reguleres, åpnes eller tildekkes etter beov. Vindusspaltene gir utsikt til skogen og Espedalsvannet. En vakrere "altertavle" kunne neppe noen ønske seg.

Selve kirkegården har vært i bruk fra tidlig på 1800-tallet og espedølene blir den dag i dag stedt til hvile på Gravholmen.

GRAVHOLMEN     
Gravholmen regnes som en av Norges mest særpregede kirkegårder, her er det naturen som rår. For å komme over til holmen, må man gå over en lang trebro.
Ute på Gravholmen står en minnetavle med navnene på alle de som er gravlagt der fra gammelt av. På slutten av 1800-tallet var det gruvedrift etter nikkel i Espedalen og stor virksomhet på Verksodden. Det var harde forhold og stor dødelighet spesielt blant barn og unge.